Arnøy Laks er et oppdrettsfirma med et bevisst forhold til teknologi. De velger løsninger som de har direkte nytte av, samtidig som de tør å hoppe over det de ikke ser verdien i. Dette gjelder også teknologi som nærmest er standard innen oppdrettsbransjen.

Artikkelfoto: Moloen Media

Lokalisert på Arnøya ytterst i havgapet, er Arnøy Laks som flere andre firma innen oppdrettsnæringen den største arbeidsgiveren i regionen. De er viktige for utviklingen på øya og sysselsetter også mange som bor i områdene rundt.

– Uten oss ville det sannsynligvis ikke ha kommet en ny og moderne ferge med hyppigere avganger til Arnøy. Og den nye fergen er viktig både for øya og oss. Med oppdrettsanlegg, eget slakteri og en ny filetfabrikk som blir ferdig til våren, er vi avhengige av at folk kan og vil jobbe her.

For oss i Arnøy Laks er det viktig å bidra og legge til rette i lokalsamfunnet slik at flere ønsker å arbeide hos oss.

Bidrar til lokalsamfunnet

Det er Jostein Bentsen som sier dette. Han begynte i Arnøy Laks som deltidsansatt tidlig på 90-tallet. Deltidsjobben ble til en fulltidsjobb i 1997, og siden 2002 har han vært Maritim Leder med ansvar for oppdrettsdelen av firmaet.

– For oss i Arnøy Laks er det viktig å bidra og legge til rette i lokalsamfunnet slik at flere ønsker å arbeide hos oss, og kanskje bosette seg her på Arnøy. Vi har bygget hus og leiligheter som leies ut til ansatte. I tillegg støtter vi gode tiltak her på øya, som lokale idrettslag og foreninger.

Det enkleste og billigste ville være å kjøpe nye. I stedet velger vi å satse på gjenbruk.

Bærekraft er viktig

I tillegg til å fokusere på lokalsamfunnet, er Arnøy Laks også opptatt av miljø og bærekraft. Og den bærekraftige tilnærmingen er ikke alltid er den billigste:

– Ta for eksempel nøtene vi bruker på oppdrettsanleggene. Det enkleste og billigste ville være å kjøpe nye. I stedet velger vi å satse på gjenbruk. Service på nøter er dyrere enn å kjøpe nye, men her er det viktig å ikke bare se på prislappen. Derfor velger vi å reparere det som kan repareres i stedet for å kjøpe nytt, sier Jostein.

Fiskehelse er også bærekraft

For Arnøy Laks betyr bærekraft mer enn bare kontroll på kjemikalier, lavere strømforbruk og gjenbruk der det er mulig.

– For oss handler bærekraft også om fiskehelse. Og for å bedre fiskehelsen må vi jobbe med hvordan og hvor mye vi håndterer fisken. Her spiller teknologi en viktig rolle for oss, påpeker Jostein.

Kamerovervåking gir fisken mer fred

Arnøy Laks var det første oppdrettsfirmaet i Norge som innførte fullskala løsning for digital overvåking av fisk i overflatemerder. I praksis betyr dette at de har kamerasystem i hver enkelt merd, som ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring teller lus automatisk, beregner vekt og vekst, og overvåker fiskehelsen.

– Hovedtanken er å gi fisken mer fred. Tidligere måtte vi ta fisken ut av merden for å telle lus. Det samme gjaldt når vi skulle kontrollere tilvekst og helse. Alt dette medførte unødvendig og skadelig håndtering. Når vi nå har Aquabyte-system i hver enkelt merd, kan vi overvåke fisken på en mye bedre måte, og uten at fisken tar skade av det, sier Jostein.

Automatisk lusetelling var hovedfokus for oss i starten. Nå er overvåking av fiskehelse blitt like viktig.

Startet med automatisk lusetelling

Da Arnøy Laks tok i bruk digital overvåking i full skala, var automatisk lusetelling den viktigste årsaken. Men etter implementeringen har fokuset endret seg. Systemet gir dem innsikt også på andre viktige områder.

– Automatisk lusetelling var hovedfokus for oss i starten. Nå er overvåking av fiskehelse blitt like viktig. Vi bruker informasjonen som systemet gir oss til å dokumentere helse, vurdere sårutvikling og overvåke vekst. Dette er viktig for oss i planleggingen av produksjonen, og gir oss mer informasjon som vi kan ta avgjørelser på.

Jostein og Arnøy Laks ser verdien av å samle inn så mye data fra merdene som mulig. Ikke bare på lusetall, men også på fiskens trivsel og vekst.

– For oss handler det om å samle inn all tilgjengelig informasjon, dokumentere og bruke dataene vi får. Det er sjelden at for mye data er negativt, konkluderer Jostein, og fortsetter: Med mer informasjon tilgjengelig har vi kunnet endre produksjonsstrategiene våre.

Vi ser ikke verdien av å bruke fôringskamera, og da spiller det ingen rolle om de fleste andre i oppdrettsnæringen bruker det.

Fôrer uten fôringskamera

Som en av få oppdrettere har Arnøy Laks valgt å ikke bruke fôringskamera. Til tross for dette scorer de høyt på fôrfaktor sammenlignet med oppdrettere som bruker tradisjonelle fôringskamera som støtte.

– Dette er et bevisst valg av oss. Vi ser ikke verdien av å bruke fôringskamera, og da spiller det ingen rolle om de fleste andre i oppdrettsnæringen bruker det. Vår fôring styres av overflateaktiviteten og fiskens adferd, ikke av hvor mye pellets som synker til bunns. Denne metoden gir oss bedre kontroll over hvor mye fôr som sendes ut gjennom systemet, og vi kan stoppe fôringen raskere når fisken ikke lenger spiser, sier Jostein.

Til tross for at de etter dagens bransjestandard bruker utradisjonelle metoder for overvåking av fôringen, er ikke Arnøy Laks fremmed for å vurdere nye metoder også her:

– Vi evaluerer kontinuerlig nye teknologier og muligheter. Vannforing er ett alternativ som vurderes. Utfordringen med denne og andre fôringsteknologier, er at vi da mister den visuelle kontrollen over fôringen. Men her ser vi mulighetene som Aquabyte-systemet med kamera i hver merd kan gi.

I starten gjennomførte vi manuelle kontroller av lus, vekst og velferd fordi vi var usikre på hvor nøyaktige dataene fra systemet var. Nå har vi lært å stole på teknologien.

Prioriterer teknologi som gir direkte verdi

Som firma tar Arnøy Laks utradisjonelle valg. De bruker ikke fôringskamera, men har innført digital overvåking i alle merder. Det er som å gå direkte fra dampdrevet kjerre til elbil.

– Som firma er vi villige til å ta i bruk teknologi, men kun hvis vi ser direkte verdi av den. Vi satser på teknologi som vi har tro på, sier Jostein og fortsetter: Å implementere digital overvåking av fisken i merdene var en overgang for oss. I starten gjennomførte vi manuelle kontroller av lus, vekst og velferd fordi vi var usikre på hvor nøyaktige dataene fra systemet var. Nå har vi lært å stole på teknologien. Vi gjennomfører manuelle kontroller av og til, men lar i hovedsak fisken være i fred i merdene. Dette gjør livet lettere for både folk og fisk, konstaterer Jostein.

Teknologien kan også gi andre positive ringvirkninger

Arnøy Laks vektlegger betydningen av å benytte riktig teknologi, og Jostein ser at valgene de tar innen digitalisering også kan ha andre positive ringvirkninger i tillegg økt kunnskap om fisken i merdene.

– Unge i dag er interessert i teknologi, og ved å satse på dette fjerner vi en del kjedelige rutineoppgaver i produksjonen. Vi skal absolutt ikke se bort fra at teknologien vi bruker gjør oss til en enda mer attraktiv arbeidsgiver blant de unge fremover, avslutter Jostein Bentsen i Arnøy Laks.

Om Arnøy Laks

Arnøy Laks ble grunnlagt i 1984 og holder til på Arnøya i Nord-Troms. Med 90 ansatte og årlig omsetning på 330 millioner er firmaet en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet. Arnøy Laks er et integrert selskap som inkluderer hele produksjonskjeden fra settelaks til eget slakteri. Slakteriet tar også imot fisk fra andre oppdrettere i regionen, og har en årlig produksjon på 25.000 tonn laks med en samlet markedsverdi på 1.4 milliarder kroner. Selskapet åpner ny filetfabrikk våren 2024.

Arnøy Laks var første norske oppdrettsfirma som inngikk fullskala-avtale og bruker nå Aquabyte-system i alle operative merder.